Det var en måned siden nå. Han sukket mens han tenkte tilbake. Tilbake til den dagen han hadde sendt meldingen – ”Hei, hvordan går det på jobb?”. Svaret han hadde fått var ”Bra. Hvordan det?
”. Han hadde spurt om de skulle møtes og ta en øl når hun var ferdig på jobb. Egentlig hadde hun vært litt trøtt, men det var lenge siden de hadde sett hverandre, så hun hadde sagt at det ville nok bli koselig å se han igjen, og de avtalte å møtes på en pub den samme kvelden.
Mens han gjorde seg klar til å dra, tenkte han tilbake til den tiden da de møtte hverandre de første gangene. Det hadde aldri skjedd noe mellom dem, annet enn at de trivdes i hverandres selskap. Hun var sportsidiot, akkurat som han, og de hadde sett kamper sammen ute på byen. De hadde sovet sammen en gang, men de hadde aldri gjort noe som helst mer enn å bare holde rundt hverandre. Ikke så mye som et kyss hadde de utvekslet.
Hvordan ville det bli å se henne igjen? Det var over to år siden sist. Hun var single, det visste han. De hadde hatt sporadisk kontakt disse to årene, men ikke noe mer enn det. Han likte henne veldig godt da han møtte henne de første gangene, og noen ganger angret han på at han ikke hadde vist det mer ovenfor henne. Kanskje hadde livet hans vært annerledes nå?
Det forholdet han var i nå tæret veldig på han. Det var kjedelig og han følte han delte leilighet med en venninne, som han tilfeldigvis også delte seng med. De hadde prøvd å få samlivet opp og gå igjen, men det fungerte bare ikke. De var gode venner, men ikke mer enn det. Å leve sammen som kjærester var noe de ikke passet som. Samboeren hans var ikke en dame han ønsket å dele livet med. Men hvordan gjøre det slutt med en som ikke ville forstå? Han hadde jo forsøkt tidligere, men hver gang så klarte hun å vikle han inn i nettet sitt igjen. Hvordan hun fikk til det, sto for han som et mysterium. Var han rett og slett for snill og ettergivende? Jo, han var nok det. Det hadde han hørt før fra andre, og han visste at de hadde rett. Han hatet unødvendige krangler, og det førte til at han ofte ga seg, og lot den andre parten få viljen sin. Nå var det kommet til et punkt i samlivet der noe måtte skje. De kunne ikke ha det slik lengre.
Men hva og hvordan? Det visste han ennå ikke.
Idet han gikk inn døra på puben, så han henne. Hun satt rett innenfor døra og så på storskjermen. De viste fotball der i kveld. Hun var like vakker som han husket, selv om hun ikke akkurat var kledd for bytur i hettegenser, jeans, joggesko og boblevest. Håret var satt opp bak, og hun var diskret sminket. Egentlig akkurat passe. Dette var en jente som var naturlig pen, og som ikke trengte mye sminke. Akkurat da følte han seg litt sjenert, men gikk rett bort til henne. Da hun så han, lyste hun opp, spratt opp fra stolen og ga han en god klem. Det var godt å se han igjen sa hun. Han nikket samtykkende. Hun luktet godt, en diskret duft av parfyme fant veien til nesen hans. En øl sto klar til han, og han tok en god slurk før de satte seg ned.
Praten fløt godt. De visste mye om hverandre og den andres liv til å ha mye å snakke om. En øl ble til to, tre og fire, før de gikk videre. Når de snakket sammen, så han henne inn i øynene, og letet etter tegn hos henne. Hun så han også inn i øynene. Det er et sikkert tegn på interesse, er det ikke? Jo, han mente det. Forsiktig la han hånda på kneet hennes, og så på henne. Hun så ned på hånda hans, så opp på han igjen, og smilte forsiktig. Hun visste at han hadde dame, men hva hun tenkte om dette, det kunne han bare gjette seg til. Visst ante han en viss usikkerhet hos henne, men han lot sjebnen bestemme hva som skulle skje videre. Det eneste som var helt sikkert, var at kjemien som hadde vært der tidligere, var der ennå.
Alkoholen hadde begynt å virke, og han hadde tatt mot til seg og holdt rundt henne når de gikk fra sted til sted. Igjen hadde hun bare smilt forsiktig, og ikke sagt noe. Det var som om hun også bare tenkte at det som skjedde, fikk bare skje.
Etterhvert hadde de kommet nærmere og nærmere hverandre, fysisk sett, og til slutt hadde den berømte pinlige stillheten kommet. Tiden sto nesten stille, og han visste at dette var øyeblikket når det fikk briste eller bære. De så på hverandre, og han hadde spurt henne hva det var. Han regnet med at hun skjønte det også. Alt skjedde som i sakte film. Leppene deres møttes i et forsiktig, bløtt kyss. Ikke bare luktet hun godt, hun smakte godt også, og besvarte kysset hans meget godt. Dette ønsket han at han hadde gjort da de møttes første gangen. Det var overhodet ikke et mislykket kyss, tvert imot kjente han…
Igjen var det forsiktige smilet hennes der. Det var ikke mye som trengte å bli sagt. Begge to hadde vel egentlig skjønt at det kom til å skje. Noen hun også bekreftet ved å svare på spørsmålet hans. ”Det var det det var.”
Herregud, så lyst han hadde på henne! Men han visste at hun var imot utroskap, det var han også. Likevel klarte han ikke å la være å spørre.
”Bli med meg hjem i natt. Vil du?”.
De store grønne øynene så på han, og han så tvilen og smerten.
”Ja, jeg vil, men jeg kan ikke. Det blir så feil.”.
Han forsto. Hun ville ikke være en del av hans utroskap. Selv var han overrasket over at han hadde turt å spørre. Det gikk en time til, og flere kyss senere hadde de stått utenfor puben og praiet en taxi. Hun hadde likevel blitt med, fristelsen ble for stor.
De hadde lagt seg sammen i senga hans, han forsto at det var rart for henne, særlig siden hun ble liggende på samboerens hans sin side av senga. Ikke for det, de lå tett, tett sammen hele natta, og brukte strengt tatt bare hans del. Det ene hadde uansett ført til det andre, og de hadde hatt sex. At hun var tilbakeholden var veldig forståelig. Sexen hadde vært ok, og bare det å ha en naken dame i senga igjen hadde vært ufattelig deilig.
Dagen etter hadde han våknet før henne og bare ligget og sett på ansiktet hennes. Hun sov fredfullt, og da hun åpnet øynene og så på han, måtte han bare kysse henne igjen. Det siste han ville var at hun skulle føle seg ille til mote.
Likevel var han redd for at hun kom til å bli såret. Da de gikk hver sin vei den morgenen, var han usikker på om de kom til å sees igjen. Han visste at det kom til å bli en stund til, men nå var han nødt til å ta en prat med samboeren sin. Med vilje hadde han latt den ekstra håndduken, hårstråene i senga, det ekstra glasset på benken og den ekstra tannbørsten på badet være. Han ville se om samboeren la merke til det. Hvis hun ikke gjorde det, var det et tegn på at hun var likegyldig. Hvis hun, mot formodning, la merke til det, så ble han tvunget til å si hva som hadde skjedd. Hva som da ville skje, var uvisst. Men hun burde hvertfall forstå, at om han ble fristet til å være utro så lett, så er noe veldig galt i forholdet. Noe hun strengt tatt burde forstått for lenge siden.
Tingene hadde ligget framme to dager etter at hun kom hjem, og hun hadde ennå ikke bemerket det. I kveld var han nødt til å snakke med henne. Det gikk enten den ene eller den andre veien. For han var det egentlig bare en vei, og det var ut. Samtidig var det vanskelig fordi de da måtte fordele møbler og utstyr de hadde kjøpt sammen, og han måtte kjøpe henne ut av leiligheten.
Det var upraktisk at det ble slutt mellom dem. Hun ”andre” hadde kjeftet litt på han pga dette. ”Du må ha hjertet med deg i det du gjør”, hadde hun sagt. ”Når det kommer til kjærlighet, så kan du ikke velge kjæreste fordi det er praktisk. Kjærlighet er ulogisk, men aldri praktisk. Kjærlighet velger du med hjertet, ikke med hodet.”
Han måtte gi henne rett i det, men de gangene han hadde valgt med hjertet hadde det gått galt, så denne gangen ville han prøve noe nytt. Det hadde ikke akkurat vært en suksess det heller.
Han følte seg litt ille til mote pga det han hadde gjort. Kunne han ha gjort noe annerledes? Ja, han kunne latt være å dra ut og møte henne. Han kunne definitivt ha latt være å kysse henne og invitere henne med hjem. Det var da det slo han. Han hadde valgt å kysse henne etter hva hjertet fortalte han. Hodet hans sa at han skulle la være. Men han hadde fulgt den bankende følelsen i magen og brystet.
Igjen sukket han. Smilte for seg selv og tenkte at dette nok ordnet seg på beste måte. Etterhvert.

19 kommentarer In " De svarte hårstråene – del 3 "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 14th 2007 at 8:56 am
Wow! Målløs..
Utrolig bra skrevet. Og når kommer boken, Tudde?
Wow..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 9:04 am
“wow”? Var det så bra altså? *rødme*
Tusen takk for komplimentet, perzmo
Det er vanskelig å skulle formidle følelser og tanker til en man ikke er inne i hodet på…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 10:25 am
“..til en man ikke er inne i hodet på…”
Men noe innsikt i hjertet til vedkommende kanskje..? Eller en utstrakt evne til å sette seg inn i andres liv og tanker..
Bok, kanskje ikke denne historien. Men fortsett å skriv, her eller for deg selv. Potensialet har du
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 10:54 am
Flott skrevet Tuddelu.

Jeg lukter en fortsettelse.
Men kan du rydde opp i teksten, ta bort disse line-breaks, html-støy osv?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 11:03 am
Nei, bok blir det ikke
Ser ikke helt vitsen med å gi ut dette som bok…
Ja, noe innsikt i hjertet har jeg nok, men spørs om det jeg ser er riktig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 11:05 am
Ja Wolfsea, det blir en fortsettelse. Vet ikke helt hvordan det ender – ennå… Mulig neste del blir en avslutning, eller kanskje ikke
Jeg klarer ikke å se noen rotete koder her, men har prøvde å trykke på “clean up messy code” – knappen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 11:07 am
#3.5

Flott
Kanskje det bare er min nettleser IE som fanger opp disse meldingene i teksten ?:
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 11:20 am
Det kan tenkes…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 12:12 pm
Nå liker jeg folkene litt bedre… spesielt hun siste dama. Hun var symatisk. Stakkars liker jo bare fyren…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 12:39 pm
Ja hun gjør det. Men han er ikke hennes, og kommer nok aldri til å bli det heller.
De har alltid likt hverandre, men omstendighetene rundt de har gjort at det aldri ble de to.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 1:01 pm
Du har en evne til å se ting fra flere sider, Tudde, ingen ting oppleves bare av en …
Denne fortellingen har utviklet seg fint siden sist. Flink, du!
Bamseklem fra Jan i Sør-Øst Europa.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 1:24 pm
#2.5
Nei, ikke denne historien. Men du har vel nok av andre historier å bruke som bakgrunn
Om det du ser er riktig eller ikke, det er det vel bare en måte å finne ut av på..?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 1:45 pm
Hei Jan!
Takk for kommentar. Jeg tenker vel kanskje litt mye, derfor kan jeg sette meg inn i forskjellige situasjoner. Om det stemmer med virkeligheten er en annen sak, men det er vel ikke så nøye bestandig, når det er en novelle som skal skrives.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 14th 2007 at 5:10 pm
Hva slags måte er det….?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 15th 2007 at 4:15 pm
Ojj, var godt skrevet :O..
jeg hater egentlig å lese noveller, men denne var faktisk gøy å lese. godt jobbet
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 17th 2007 at 9:17 am
Tusen takk
Det gleder meg at noen liker det jeg skriver
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 17th 2007 at 1:48 pm
Hmmmm, spennende serie du har startet på her, Tudde. Velskrevet tekst. Ser frem til å lese fortsettelsen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 17th 2007 at 1:57 pm
Hyggelig at du synes det
Hadde en slutt i hodet mitt, men historien tok en overraskende vending, så nå blir det nok et par avsnitt til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 26th 2007 at 9:22 am
#7.5
Flere måter faktisk, come to think ’bout it..
Å leve, er vel den minst kompliserte..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende