Gikk på kjøkkenenet for å sette over havregrøten, da jeg fikk det mest vidunderlige syn. Himmelen brenner virkelig! Jeg måtte bare ta bilder.

Små variasjoner over et tema. Bildene er tatt med forskjellige effekter. Hvilket likte du best?

Edit: Da jeg gikk hjemmefra en halv time senere, var himmelen grå og trist. Man kan virkelig si at jeg fanget øyeblikket!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjære farmor. Dette innlegget er til deg. Og til farfar.

Når jeg tenker på min barndoms jul, så kommer ikke utenom julegrøt hos farmor og farfar. Hvert år samles familien på lillejulaften for grøt med mandel i. Dessverre er ikke farfar i denne verden mer, men han er der i ånden. Stort og smått, og det som evt måtte være av hunder i familien har alltid vært med på denne begivenheten. Den markerer starten på jula. Treet er pyntet og gavene ligger under. Eller… under og under fru Blom… Vi ble etterhvert så stor familie at gavene et år rakk opp til midt på treet sånn ca. Rene vitenskapen å stable opp gavene slik at de ikke ramler utover hele gulvet. Men tilbake til julegrøten: Det er alltid farmor som øser opp grøten. Ingen får gjøre det selv, slik at ingen kan grave etter mandelen.

Et år skjedde det noe rart… På en eller annen måte fikk alle ungene mandel i grøten! Det hadde aldri vært tre mandler i grøten før (Dette var da før familien hadde rukket å få for mange unger. Vi eldste er 1.generasjons barnebarn)! Den ene etter den andre oppdaget den velkjente mandelen i munnen, alle som fikk den ble skikkelig overrasket, særlig når nr 2 og nr 3 slapp mandelen ned på tallerkenen. Senere viste det seg at farmor – AV ALLE – hadde jukset og puttet en mandel i grøten til hver av oss ungene. Det falt ikke i god jord, selv om hun gjorde det i beste mening. Etter dette ble det aldri jukset mer – fra farmors side hvertfall.

Det har hendt at noen voksne har fått mandelen, og sneket den inn i grøten til noen av ungene, og da helst den yngste. Farfar gjorde det en gang mot meg. Marita, søskenbarnet mitt, hadde allerede fått mandelen, og lagt den på kanten av tallerkenen. Farfar avledet oppmerksomheten min, noe som ikke er vanskelig, pirrevirr og nyskjerrig som jeg er… Da jeg snudde meg vekk, bet han mandelen i to, og puttet den ene halvdelen inn i grøten som lå klar på skjeen min. Gjett om farmor fikk skylda for å ha jukset igjen!! Og der satt farfar uskyldig som et lite lam og lo….

De årene jeg ikke har vært i Vardø, har jeg vært avhengig av julegrøt på lillejulaften. Det blir ikke skikkelig jul uten! I år så det ut til å spøke for julegrøten, siden jeg skal på jobb, og etter det skal til mamma for en dansk julemiddag som ikke inkluderer grøt. Men tuddelu vet råd! I morgen setter jeg grøten på kok på pauserommet, legger i en mandel og serverer grøt på jobben. Jada farmor, jeg husker å ha i litt vaniljesukker også

Så da blir det jul i år også!

Gledelig jul.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jul hos bestemor og bestefar

-Minnene om min barndoms jul i Vardø.

Julemorgenen rinner. Jeg hører på stillheten rundt meg. Det er ennå tidlig, tidlig om morgenen. Så tidlig at det ikke er mange biler ute og kjører ennå. Dagslyset har ennå ikke begynt å feste grepet om dagen. Ikke at det er så mye dagslys i Nord-Norge i desember uansett.
Jeg snur meg rundt i senga og åpner øynene. Der henger den. Julestrømpen. Den er fylt til randen av ”nissen” som har vært på besøk med gaver og godteri i natt. Tar på meg de hjemmestrikkede tøflene og en liten cardigan, tar med meg julestrømpen og åpner døra til gangen. Soverommet er på loftet, så et kaldt lite gufs møter meg i det jeg åpner døra. De bare leggene under nattkjolen grøsser, så jeg løper fort ned trappa, gjennom entrèen og inn på kjøkkenet til bestemor og bestefar.

Der råder den koselige og rolige julesteminingen. Den deilige duften av nykokt kaffe nådde meg allerede i entrèen, og bestemors tralling er ikke til å ta feil av. Dette er en glad julemorgen. Akkurat som det skal være og alltid har vært. Bestemor og bestefar går hver sin juleklem av meg. Jeg setter meg ned ved frokostbordet og får et glass melk og en brødskive med smør og sukker på. Om en halv time er det tegnefilmer. Får nyte roen mens vi har den. Det er ennå mørkt ute, men noen flere biler kjører forbi nå. Er jo enkelte som må på jobb, selv om det er julaften.

Når tegnefilmene begynner, setter jeg meg i godstolen, med et pledd rundt meg. Bestemor er så redd for at jeg skal fryse, selv om jeg er mer enn varm nok. Får et fat med pepperkaker og mer melk på bordet ved siden av meg, og har en flaske julebrus og julestrømpen i fanget. Dette var på den tiden de viste Donald Duck og vennene hans på morgenen. Bestemor satte maten i ovnen om morgenen, skrelte poteter og gjorde det meste klart til kvelden. Etterhvert sto også mamma opp. Etter at tegnefilmene var ferdige, kledde mamma og jeg på oss, og gikk ut for å handle det siste vi trengte i jula. Heldigvis var julegavene i havn, så nå var det bare kos med en liten tur i byen. Som regel var det fint vær i Vardø på julaften. Det var akkurat som om julefreden senket seg over den stort sett forblåste øya helt på tuppen av landet vårt.

Etter byturen var det julebadet som sto for tur. Ribbelukta hadde spredt seg i hele huset, og gavene lå under treet. Bordet var dekket og alt var klart. Finstasen var på senest kl 15. Rundt kl 17 spiste vi. Bestefar og jeg spiste ofte om kapp, men det var vel mest for å få meg til å spise opp maten forstår jeg nå. På julaften droppet vi den konkurransen. Desserten var riskrem med rød saus. Jeg fikk lov til å gå og se litt på TV mellom ribba og desserten. To timer var litt mye for en liten kropp å sitte rolig, særlig når julegavene lå og ropte på meg. For å korte ned ventetiden litt fikk jeg lov til å åpne ca en gave i timen.

Endelig var kl 19. Da var middagen spist, koppene vasket opp og kjøkkenet ryddet. Alle satt i den lille stua og ventet forventningsfult på gaveåpningen. Kaker og kaffe kom på bordet. Endelig! Gaveåpningen kunne begynne! Jeg syntes alltid jeg fikk så fine gaver. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært misfornøyd. Ullgensere, luer, ullsokker. Bestemor strikket alltid så fine votter og lester til meg til jul. Det var så mange gaver. Tok mange timer å åpne alle. Var aldri noe stress med å få åpnet alle gavene. Alle skulle se hva de andre fikk, derfor åpnet vi en og en gave. Det ble sjelden åpnet to gaver på en gang.

Etter åpningen av gavene, og etter å ha tatt de nærmere i øyensyn, var det julefilmer på TV. Noen ganger ble jeg hentet av farfar, slik at jeg fikk vært litt sammen med farsfamilen min også på julaften.

Jeg sovnet alltid på sofaen hos bestemor og bestefar på julaften, med hodet eller bena i fanget til mamma. De lot meg sove. Det var tross alt jul, og alle skulle være samlet. Etterhvert ble jeg enten vekket, slik at jeg kunne gå opp og legge meg, eller jeg ble bært opp og lagt i seng.

Dagen etter våknet jeg nok en gang til stillheten og roen rundt meg. 1.juledag. Da var det først Narnia på TV, og frokosten var pepperkaker med melk. Etterhvert kom det en brødskive med smør og sukker på (dette fikk jeg bare hos bestemor og bestefar). Så var det å kle på seg, ut og hente Marita, søskenbarnet mitt, og ut i snøen. Denne dagen brukte det også å være turmarsj. Romjulsmarsjen kaltes den, og gikk fra den ene barneskolen i Vardø, til den andre. En god unnskyldning for å komme seg ut og gå en tur. Medalje fikk vi også.

Jeg har mange gode minner fra min barndoms jul i Vardø, hos både bestemor og bestefar, og farmor og farfar (kommer en annen historie derfra). Mens jeg har skrevet dette, har minnene strømmet på, og tårene har trillet fritt.

Dette innlegget vil jeg dedikere til bestefar. Han døde på julaften 1995, midt i julefeiringen, med alle sine kjære rundt seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går da jeg var på jobb, kom det inn tre hyggelige damer i butikken. De sto og så på noen glassengler vi har til salgs, og kjøpte et par stykker. Den ene damen fortalte meg at hun var så glad i engler, og fortalte meg om et dikt hun lærte da hun var liten. Diktet rørte meg skikkelig! Det var så vakkert at jeg fikk tårer i øynene…. Jeg ble nesten litt flau av meg selv, men jeg er jo bare et menneske med følelser.

Her er hvertfall diktet:

Når jeg legger meg til hvile,
tretten engler om meg står:
Tvende ved min høyre side,
tvende ved min venstre går,
to på vakt ved hodeputen,
to ved foten desforuten,
to meg dekker,
to meg vekker,
en meg viser
alle himlens paradiser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Innlegget er inspirert av min kommentar i denne bloggen.

Jeg får reaksjoner hver eneste dag i butikken vår på at vi "allerede" har begynt med julevarer. Jeg ventet faktisk to uker ekstra etter at vi fikk inn julevarene før vi satt de ut… 
Dere som rister på hodet og vifter med armene og kritiserer oss på dette punktet kan umulig ha jobbet i butikk. Prøv å forstå dette:

• Det er ikke JEG som styrer det, selv om det er jeg som er butikksjef. Vi har en ledelse som bestemmer kampanjene våre, og vi har kampanje på juleservicet hvert år fra 15.oktober og fram til jul. Da MÅ nødvendigvis det servicet være ute i butikken.
• I tillegg bruker trauste nordmenn flere uker på å bestemme seg for hva de skal kjøpe i julegave. De bruker halvannen til to måneder på å gå og se, og når de har bestemt seg, så er det utsolgt. Da er vi som regel i midten av desember, og vi rekker ikke å bestille inn nye varer som skal være framme før jul. 15 desember er det slutt på kundebestillinger som haster. 
• De 6-8 ukene de bruker på å gå og se, bruker de også til å gå og irritere seg over at jula har kommet for tidlig…. forstå det den som kan.
• Tenk om alle julevarene kom samtidig til butikkene 1.desember? For vår del vil det si ca 50 paller.
  - En palle måler ca 100×70x150 cm. På senteret der jeg jobber er det ca 70 butikker.
  - Om alle fikk like mye, ville det bli 3500 paller! På en gang!
  - Hvor skulle vi gjort av det? Parkeringsplassen? Beklager, den er full av bilene til kundene våre.
  -Hvem skulle pakket opp de pallene? Varene må prises og plasseres, og det er ikke gjort i en fei.
  - Vi ønsker å bruke tiden på å hjelpe kundene våre, ikke på å pakke opp varer hele tiden.

Jeg sier definitivt JA til jul i oktober! Stress dere i hjel for min del i desember, men jeg ønsker ikke å være med på det. Jeg har nok å gjøre da.

En annen ting er at det er veldig mørkt og trist i oktober og november, og lyser ikke julevarene opp litt da? Lukta av pepperkaker er jo bare herlig! Hvem kan si nei til noe slikt? Jeg storkoser meg i butikken vår med å pakke opp engler, julekuler og annen juletrepynt, nisser og alt det andre vi får inn. Det lyser opp i en ellers mørk og regnfull hverdag.

Og å klage på at julemarsipan og julebrus har kommet i butikkene? Pleeeaaaase! De har da marsipan og rødbrus i butikkene hele året, spiller det noen som helst rolle om de bare bytter navn på det to måneder før jul?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gratulerer med dagen, kjære Marita. Om ett år har du lagt 20-årene bak deg. Velkommen etter sier jeg da Bare husk at 20-årene bruker du til å skaffe deg erfaringer, mens du bruker 30-årene til å bruke de erfaringene til noe nyttig…

Her er en liten Strawberry Daquari til deg, og noen fine ord jeg fant.

Hva er en søster?

En søster hun er deg umåtelig kjær
En glede det er å ha henne nær

Hun er der når du trenger en hånd
Hun knytter usynlige vennskapsbånd

Hun er der og lytter når du vil snakke
Hun er der hvis noe går nedoverbakke

En bedre venn kan du ikke få.

Vennskap

kjenner ingen grenser
selv om avstanden er stor.
For gode venner har minner
som sammen i hjerte bor.
Og hvert eneste kjære minne
de øker i verdi,
for venner som holder kontakten
gir livet et innhold

Stor og god klem fra Oslo til Vardø. Glad i dæ, syskjenbønnet mitt )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne historien er sann… går litt i mot mitt forrige innlegg på bloggen, men dette handler ikke om hverken konspirasjoner eller angrepet for øvrig. Det handler om en mann som akkurat denne dagen burde latt være å lyve til kona si….

Den første, og kanskje eneste skilsmissen i USA som kom pga angrepet på WTC, ble kjent dagen etter angrepet, dvs 12.september.

En kvinne slo på TV’en og så angrepet live på nyhetene. Mannen hennes jobbet i et av tvillingtårnene, og hun kastet seg øyeblikkelig på telefonen for å få tak i han (noe hun selvfølgelig ikke gjorde). Kvinnen var fra seg av fortvilelse og gikk hele dagen uten å vite om mannen hennes var i live eller ikke.

Utpå formiddagen fikk hun endelig tak i mannen.

- Hvor er du? Er du OK?? spurte kvinnen, lettere hysterisk.
- Hva mener du? svarte mannen helt uanfektet. – Klart jeg er OK, jeg er på jobb i WTC, hvor ellers?

Mannen hadde ikke sett nyhetene, fordi han hadde vært hos elskerinnen sin…. Hell i uhell, han reddet livet pga dette, men ekteskapet var en saga blott, akkurat som arbeidsplassen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende